Velge riktig Ikke-vevd interlining : En praktisk guide
1. Match stoffvekten
Lette stoffer (chiffon, silke): Bruk myk, tynn interlining (20-30 gsm) for å unngå stivhet.
Medium stoffer (bomull, lin): Velg midtvekt interlining (40-60GSM) for subtil struktur.
Tunge stoffer (denim, ull): Velg fast interlining (70-100GSM) for å støtte sømmer og kanter.
2. Vurder plaggets funksjon
Krager/mansjetter: Skarp, smeltbar interlining (hard finish) holder skarpe bretter.
Gardiner/gardiner: Drapable interlining (myk, drapevennlig) opprettholder væskebevegelse.
Vesker/luer: Ultra-stiff interlining (brettlignende) for stive former.
3. Velg bindingsmetode med omhu
Smeltbar interlining:
Best for: raske prosjekter, buede sømmer (f.eks. Krager).
Unngå: Delikate stoffer (fløyel, paljetter) eller høye varme stoffer.
Sy-inn interlining:
Best for: tunge strøk, lær eller stoffer som ikke takler jernvarme.
Bruk: Når holdbarhet for renseri er viktig.
4. Testkompatibilitet først
Varmestest: Stryker et skrapstykke med stoffet ditt - sjekk for limblødning, bobling eller misfarging.
Drape Test: Hold smeltet stoff vertikalt - Forsikre seg det ikke stivner unaturlig.
5. Prioriter omsorgskrav
Maskinvaskbare prosjekter: Bruk vaskestabil interlining (merket "Industrial Wellundering Grade").
Bare renset plagg: Standard smeltbare eller sy-in-verk (lim vil ikke oppløses i løsningsmidler).
Unngå billig interlining for ofte vasket gjenstander-det skjer etter 5-10 vasker.
6. Spesielle saker
Strekkstoffer (strikker, trøye): Bruk strekkintervining (fleksibelt lim) for å unngå å begrense bevegelsen.
Hvite/rene stoffer: Velg hvit eller gjennomsiktig interlining - Dark -backing viser gjennom.
Områder med høy friksjon (linning, hyller): Velg forsterket interlining med ekstra slitemotstand.
7. Kostnad mot avveining av kvalitet
Budsjettprosjekter: Grunnleggende PP/PET-interlining (egnet for håndverk eller kortvarig bruk).
Premium plagg: Invester i flerlags interlining (f.eks. Vevd ikke-vevd blanding) for spenst.
